20. oktober var det ett år siden den fredelige skonnerten «Estelle» ble kapret av israelsk marine i internasjonalt farvann utenfor den egyptiske havnebyen Arish, 38 nautiske mil fra Gaza.
«Estelle» var det hittil siste Freedom Flotilla-skipet som utfordret Israels ulovlige blokade av Gaza. Skuta var eid av svenske Ship to Gaza, men Freedom Flotilla-organisasjoner i mange land var sammen om prosjektet. Ship to Gaza Norway gjorde en viktig innsats i den første fasen av seilasen, og hele veien var det nordmenn med om bord. Flere av de norske hadde erfaring fra seilskuter og seilbåter, og det viste seg å være svært nyttig. 
Da «Estelle» ble kapret, var det tretti personer fra åtte land om bord, fast besluttet på å fullføre sin seilas inn til Gaza med en symbolsk last av høyst fredelige varer. Alle om bord hadde trent på ikke-voldelig motstand, som selvsagt ikke er det samme som at man frivillig overgir skipet til kaprerne.
Da israelske marinefartøyer nærmet seg og det var klart hvilken vei dette gikk, ble styrehuset stengt og blokkert etter alle kunstens regler, slik at det ble svært vanskelig og tidkrevende for kaprerne å komme seg inn der. Det gjorde det mulig å filme hele det israelske angrepet og senere smugle ut filmene. Av en eller annen grunn hadde Israel heller ikke blokkert skutas telekommunikasjoner, slik at det var mulig å rapportere til internasjonale medier at de maskerte kaprerne bordet skuta, samtidig som helikoptre svirret over den.
Bordingen var en militær operasjon. I følge IDF (det israelske militæret) var det 70 soldater som kom over rekka på skipet fra marinefartøyer utstyrt med spesielle tårn til bruk ved bordingen. Soldatene brukte elektrosjokkvåpen, som ga kraftige og smertefulle støt som slo ut dem som de ble brukt på, og som etterlot brannsår. Filmene som ble smuglet ut, viste at israelske påstander om at den militære aksjonen gikk fredelig for seg, var blank løgn. Tvert imot var gikk soldatene brutalt fram, og verst gikk det ut over de tre israelske statsborgerne som var med «Estelle». En av dem hadde for øvrig en fortid som helikopterflyger i IDF, og han utbrøt plutselig da han så opp på helikopteret over skuta: «Det er jo mitt helikopter!».
Alle de 30 om bord ble tatt til fange og mot sin vilje ført inn til israelsk havn. De som ikke hadde israelsk statsborgerskap, ble deportert og utestengt fra å komme inn til Israel igjen. Det var fire nordmenn om bord da båten ble kapret: Nils Johan Sjøstrøm, Herman Reksten og Jan Petter Hammervold var mønstret på som mannskap, og Aksel Hagen, som da var stortingsrepresentant, var med som passasjer. I fengselet fikk de seg forelagt en ferdigskrevet erklæring om at de erkjente å ha tatt seg ulovlig inn i Israel, noe de selvsagt nektet å skrive under på. Med god bistand fra en israelsk advokat ble de etter ganske kort tid sendt hjem.
Flere nordmenn hadde vært med på tidligere deler av seilasen: Arne Birger Heli og Jan Wollnick hadde begge gjort en solid jobb som mannskap på seilasen fra Norge til fransk havn. Dessuten hadde Gerd von der Lippe, Stein Asthøy og Øyvind Sagedal vært passasjerer på kortere strekninger i norsk farvann.
«Estelle» hadde på ferden fra Sverige til Norge og videre nedover til havner i Frankrike, Spania, Korsika og Italia fått stadig større oppmerksomhet, med mottakelser som etter hvert tok karakter av folkefest. I Napoli stilte borgermesteren opp, og også i flere andre havner var lokale myndigheter aktivt engasjert i mottakelsen. Både av den grunn og fordi så mange land hadde folk om bord, vakte det stor internasjonal oppmerksomhet da Israel kapret båten. Bildene av de maskerte kaprerne gikk verden over. Ganske raskt ble det klart at dette var en veldig dårlig sak for Israels omdømme. Israel fikk det travelt med å få folkene ut og hjem, så det kunne bli slutt på skriveriene.
Israel forsikret etterpå at den lasten som «Estelle» hadde om bord, bl.a. sement som var og er sårt tiltrengt i Gaza, ble besørget fram til mottakerne. Men også det var en løgn: Ingen av mottakerne har fått den lasten de skulle ha.
I dag ligger «Estelle» i den israelske havnen Ashdod. Den er konfiskert av Israel, som ikke har til hensikt å levere den tilbake. Saken er under juridisk og diplomatisk oppfølging..
Det er viktig for Israel å unngå internasjonal oppmerksomhet rundt det faktum at de holder 1,7 millioner mennesker innesperret i verdens største friluftsfengsel. «Estelle»-ekpedisjonen var med på å rette internasjonale mediers søkelys på Israels kollektive avstraffelse av Gazas befolkning, i strid med folkeretten. Den desperate nødløsningen som folk i Gaza har utviklet, hundrevis av smuglertunneler mot Egypt, er nå hardt rammet av at den egyptiske hæren har stengt de fleste av dem. Dermed er situasjonen enda verre for en befolkning som allerede i en årrekke har lidd under Israels blokade.
Freedom Flotilla Coalition fortsetter sitt arbeid med å løfte skjebnen til Gazas befolkning fram i lyset. Kravet om at blokaden må oppheves og at mennesker og varer må få komme fritt inn og ut av Gaza, blir stadig viktigere. Nå følger vi opp «Estelle»-ekspedisjonen med den neste aksjonen: Ombygging av en stor fiskebåt i Gaza til lastebåt, under navnet Gaza’s Ark. Den skal våren 2014 gå ut fra Gaza med varer produsert av palestinerne selv. Som ett av slagordene våre sier: «La Gaza leve! Blokaden må vi heve! Israels beleiring kan vi ikke tolerere!»