Sommeren 2025 har vært preget av de mange båtene som har forsøkt å komme med mat og medisiner til den utsultede befolkningen på Gaza. De rundt 50 fartøyene er alle stoppet av den israelske marinen og bragt til Israel der mannskap og andre om bord er fengslet og så utvist.
Det har naturlig nok vært fokusert mye på selve fartøyene og de om bord, men det er også jus som skal gjelde her. Hvordan er den?
Det er noe som heter San Remo Manual on International Law Applicable to Armed Conflicts at Sea. Godkjent 12 Juni 1994. Dette er et dokument som er bygd på sedvanerett og altså ikke et tradisjonelt juridisk dokument, men er allikevel å betrakte som et juridisk rammeverk for krigføring til sjøs. Manualen handler både om forholdet mellom krigførende stater på sjøen og forholdet mellom en militærmakt og sivile fartøyer. Så hvordan kommer dette til anvendelse når det gjelder disse båtene vi skriver om og forholdet til Israel. Dette skal vi se litt nærmere på.
Sjøblokaden av Gaza.
La oss først se på selve sjøblokaden som Israel har gjennomført overfor Gaza. Generelt skal en blokade bekjentgjøres internasjonalt med defineringer av grenser for blokaden og tidsrom. Det er ikke kjent at Israel har bekjentgjort noe slikt. Det er også et mer alvorlig punkt: Section IV/II punkt 102 omhandler selve blokadens gjennomføring (i det følgende bruker jeg egen oversettelse fra den engelske versjonen):
Blokaden er ulovlig (prohibited) dersom den har til hensikt å hindre de som er rammet mat og andre grunnleggende behov. Israel har gjentatte ganger sagt at blokaden av Gaza nettopp handler om å nekte befolkningen å få dekket disse grunnleggende behovene. Man er på trygg juridisk grunn når en hevder at denne sjøblokaden er ulovlig. Videre heter det i punkt 103 at den blokkerende part må sørge for fri passasje av mat og medisinsk utstyr, eventuelt under beskyttelse av en beskyttende makt eller humanitære organisasjoner.
Det er ingen tvil om Israel har nektet å gjennomføre muligheter for å bringe mat og andre nødvendigheter til Gaza. I punkt 105 heter det at en krigførende nasjon ikke kan opprette soner som kan hindre nødvendig hjelp (det finnes unntak) men de er meget restriktive (punkt 106). I hvilken grad dette betyr at det har vært ulovlig for Israel å stoppe fartøyene er sannsynlig, men ikke opplagt. Det kan hevdes at de skulle ha lagt opp arrangementer som sørget for at hjelpen nådde fram. Israel hevder at det båtene hadde med seg kunne overlates til dem som så skulle bringe det videre. Av det overståede er det klart at dette kunne ikke Israel kreve da det dette skulle bli gjort av en utenforstående part (punkt 103).
Angrep på nøytrale fartøyer.
Section V punkt 67 har en generell regel på at fartøyer som fører flagg fra nøytrale stater skal ikke angripes. Men det er en del unntak relatert til om fartøyet kan bli angrepet. Noe som kan gjelde i vår sammenheng framgår av a) «Hvis man kan ha berettiget grunn til å tro at fartøyet frakter kontraband eller bryter blokaden og etter advarsel nekter å stoppe, eller klart nekter undersøkelse eller å anholdes.»
Det er ingen tvil om at fartøyene våre ikke har fulgt de ordrene som er gitt. Men samtidig har ikke den israelske marinen noen grunn til å tro at våre fartøyer har last om bord som kan komme Israels fiender til gode. Etter hvert har de ransaket en hel rekke båter uten å ha funnet det minste bevis for slikt. Videre er det all grunn til å påstå at sjøblokaden ikke lovgyldig.
Om å ta prise – arrestere/beslaglegge nøytrale fartøyer.
Section VI punkt 146 handler blant annet om å anholde fartøyer, eller ta prise ved å tvinge båter fra nøytrale stater til den krigførende part territorium. Hvis dette skal skje er det med de samme kravene som overstående i punkt 67, det må være at fartøyet på en eller annen måte kan med god grunn tro at det kan hjelpe fienden.
Er et fartøy allikevel bragt inn til en fiendtlig stat er det et viktig poeng. Beslagleggelsens gyldighet må bringes for en domstol. Her har vi faktisk en domsavgjørelse som burde danne presedens: i 2012 ble den finske Ship to Gaza-båten Estelle angrepet utenfor Gaza og ført til Israel. Dette ble det ført en sak om og den kom helt til Israels Supreme Court. Domsavsigelsen sier at den israelske staten ikke skulle ventet i ti måneder før lovligheten av beslagleggelsen ble bragt fram for en rett. Det skulle skjedd umiddelbart etter beslagleggelsen. Dommen kritiserer også (den israelske) staten for ikke å ha hatt forhandlinger med eieren av båten eller formidlet hva slags intensjoner de hadde for Estelle. Som følge av dette ble den israelske staten dømt til å betale 10 500 dollar til eierne av båten. Dommen sier imidlertid ingen ting om selve beslagleggelsen var lovlig eller ikke.
I en blokade skal det framgå av en liste hva slags gods et fartøy fører som er ulovlig, og er en vare ikke på lista er den å betrakte som lovlig. På lista over det som er ulovlig kan det ikke stå varer som handler om mat, medisiner og andre nødvendigheter. Det er ikke kjent at Israel har lagt fram slike lister.
Oppsummering
Det aller viktigste er å fastslå at selve sjøblokaden bryter med San Remoprotokollen. Flere regjeringsmedlemmer i Israel har gitt uttrykk for at innbyggerne på Gaza skal nektes nær sagt alle livsnødvendigheter. Dermed reiser jo også spørsmålet seg om Israel har rett til å stanse fartøyer på vei til Gaza, ikke minst dersom de frakter livsnødvendigheter. Det å ta prise, tvinge et nøytralt fartøy til egen havn er det mest alvorlige et land kan gjøre over fartøyer med flagg fra nøytrale nasjoner, noe som gjelder alle fartøyene Israel har kapret. De har heller ikke bragt disse sakene for noen domstol, bortsett fra saken i 2012.
Israel og deres vestlige støttespillere er i dag den største trusselen mot en regelstyrt verden. Israel trosser alle domstoler og bryter konsekvent nær sagt hele humanitærretten. Til tross for dette har de altså ikke opplevd en eneste sanksjon, takket være vesten og USA. Derfor burde flaggstatene til de fartøyene som nå er kapret reise saker i israelske domstoler med krav om at båtene leveres tilbake, eventuelt kreve erstatning. (Sverige gjorde dette i 2018 da en svensk båt ble kapret. Det skjedde imidlertid ingen ting videre og båten ble aldri levert tilbake).
Her kan Israel bli dømt på en rekke punkter og endelig kunne vi oppleve at Israel måtte stå for rette for noen av sine mange brudd på all internasjonal rette.
Arne Birger Heli
Se også denne saken om uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) (datert 25. oktober i år).