Hvorfor Israel frykter solidaritetsbåtene
– Solidaritetsflåtene er et kraftfullt uttrykk for hvor langt sivilsamfunnet er villig til å gå for å gjøre det arbeidet som egentlig burde ha vært regjeringers og internasjonale institusjoners ansvar, skriver Dr. Ramzy Baroud på redaksjonell plass i Palestine Chronicles
– Det er bare å se nærmere på den israelske regjeringens handlinger og retorikk for fullt ut å forstå den inngripende betydningen av solidaritetsflåtene på vei mot Gaza. Idet den siste og mest betydningsfulle av disse innsatsene, den globale solidaritetsflåten, setter seil, har Israels fiendtlige retorikk tilspisset seg, mest tydelig formulert av nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir.
Den ekstreme ministeren har truende erklært at alle frivillige om bord i flåten er «terrorister», og lovet at de vil bli behandlet som det. For å fatte den iskalde meningen med å behandle ikke-voldelige aktivister som terrorister, må man se til en fersk undersøkelse fra avisen The Guardian. Rapporten avslørte at av de 6 tusen palestinerne som ble arrestert i Gaza i løpet av de første 19 månedene av folkemordet, ble alle holdt fengslet under en lov som klassifiserer dem som «ulovlige stridende» – altså terrorister – noe som åpner for ubegrenset fengsling.
Undersøkelsen viste at det store flertallet av dem som Israel har fengslet i realiteten er sivile, inkludert helsearbeidere, lærere, journalister, offentlig ansatte og barn. At Israel nå utvider denne samme drakoniske definisjonen til å gjelde internasjonale aktivister, hvis uttalte oppdrag er å bryte beleiringen av Gaza, understreker sterkt den politiske og strategiske betydningen Israel tillegger disse oppdragene.
Israels dype frykt for sivilsamfunnets involvering i dets militære okkupasjon og krig mot det palestinske folket er ikke noe nytt fenomen. Det pågående folkemordet har bare tydeliggjort den totale svikten i det internasjonale juridiske og politiske systemet og dermed den økende betydningen av sivilsamfunnet.
Da den første solidaritetsbåten, sendt av Free Gaza Movement, nådde Gaza i 2008, ble Israel rasende. Aktivistene fungerte som avgjørende ambassadører, som opplyste sine lokalsamfunn om den israelske blokaden av Gazastripen. Tel Avivs reaksjon på Gaza Freedom Flotilla i 2010, som inkluderte skipet MV Mavi Marmara, var dødelig. Israelske kommandosoldater drepte 10 aktivister og sendte et tydelig budskap om at Israel ikke ville tolerere noen form for innblanding – selv ikke fra velrenommerte veldedighetsorganisasjoner basert i Vesten – i sin krig mot palestinerne.
Siden den gang har behandlingen av aktivister som kriminelle blitt standardprosedyre, styrket av det faktum at ikke én eneste israeler noen gang er blitt holdt ansvarlig for den ekstreme volden mot sivile. Dette har imidlertid ikke avskrekket solidaritetsaktivister, som igjen og igjen har forsøkt å seile – i 2011, 2015 og 2018. At disse oppdragene etter hvert ble færre, skyldtes ikke manglende interesse, men heller at enkelte europeiske land, i koordinasjon med Israel, gjorde alt i sin makt for å hindre aktivistene i å legge ut på havet.
Denne dynamikken har endret seg dramatisk med det pågående folkemordet. Solidariteten med palestinerne i Gaza har økt kraftig og preger nå mange europeiske samfunn, og har etter hvert også vunnet støtte fra enkelte regjeringer, deriblant Spania, hvorfra den siste globale solidaritetsflåten har lagt ut. Fra Barcelona vil båtene få følge av andre langs ruten. Sammen vil de frakte livsviktig nødhjelp til Gaza, vel vitende om at sjansen for å bli stanset og fratatt sin livreddende last er langt større enn sjansen for å nå frem til den beleirede kyststripen.
Denne brutale virkeligheten er nylig blitt bekreftet. Solidaritetsbåten Consciense ble for eksempel angrepet av droner utenfor Malta i mai. I juni og juli ble Madleen og Handala beslaglagt. Før angrepet på Madleen beskrev forsvarsminister Israel Katz den verdenskjente aktivisten Greta Thunberg, som deltok i flåten, som «antisemittisk». Han advarte: «Det er best dere snur … for dere vil ikke nå Gaza. Israel vil handle mot ethvert forsøk på å bryte blokaden eller bistå terroristorganisasjoner.»
Denne rasende retorikken speiler det sinte språket og de voldelige handlingene israelske regjeringer konsekvent har brukt mot enhver som våger å utfordre beleiringen av Gaza. Men hvorfor et slikt raseri? Disse tilsynelatende små, underfinansierte initiativene er alene langt fra nok til å bryte Gaza-blokaden eller mette de to millioner menneskene som opplever både folkemord og hungersnød.
Israel er fullt klar over den slagkraftige effekten av sivilsamfunnets handlinger i Palestina-spørsmålet. Faktisk stammer mye av den globale kampen for palestinernes rettigheter ikke fra dem som hevder å representere det palestinske folket, men fra sivilsamfunnet som helhet. Dette omfatter et bredt spekter av handlinger: politisk påvirkningsarbeid overfor regjeringer, juridisk arbeid for å holde stater ansvarlige etter folkeretten, økonomisk press gjennom frasalg og boikottinitiativ, kulturelle og akademiske boikotter og massiv mobilisering på grasrotnivå.
Solidaritetsflåtene er derfor et kraftfullt uttrykk for hvor langt sivilsamfunnet er villig til å gå for å gjøre det arbeidet som egentlig burde ha vært regjeringers og internasjonale institusjoners ansvar. Ben-Gvirs eksplisitte trussel om å behandle aktivistene som «terrorister» er en direkte gjenspeiling av Israels frykt og, paradoksalt nok, en kraftfull anerkjennelse av den internasjonale solidaritetsbevegelsens voksende innflytelse.
Til syvende og sist er det det palestinske folkets sumud (standhaftighet) og motstandskraft som vil beseire Israels strategier. Men man må ikke undervurdere den avgjørende rollen internasjonal solidaritet spiller. Frihetsflåtene er ikke isolerte handlinger som skal vurderes ut fra om de klarer å nå Gaza. De er en viktig del av en intrikat global prosess som til slutt vil føre til Israels dype isolasjon på den internasjonale arenaen – en prosess som allerede har begynt med betydelig fremgang.
– Dr. Ramzy Baroud er journalist, forfatter og redaktør for The Palestine Chronicle. Han er forfatter av seks bøker. Hans kommende bok Before the Flood utgis av Seven Stories Press. Blant hans øvrige bøker er Our Vision for Liberation, My Father was a Freedom Fighter og The Last Earth. Baroud er tilknyttet som seniorforsker ved Center for Islam and Global Affairs (CIGA). Hans nettside er www.ramzybaroud.net.
(Oversatt av red.)