Vi i Ship To Gaza Norway henger oss på en historie under stadig utvikling. Free Gaza Movement har sendt båter til Gaza i noen år allerede, og her følger en rask historie om bevegelsen.
23 August 2008, var avgangen for den første turen. Ut fra Kypros reiste to små fiskebåter i tre, Free Gaza og Liberty. 44 mennesker fra 17 land dro ut opå denne historiske ferden. De reiste gjennom røff sjø for å komme frem, og mange gjennomgikk voldsom sjøsyke. Navigasjonsutstuyret deres ble utsatt for sabotasje av den Israelske marinen, men ingen fysisk kontakt forekom. Og strabasene var vel verdt det Mange tusen mennesker stod og ventet på dem da de endelig ankom Gaza havn. Musheir El-Farra, en Palestiner nå bosatt i Sheffield, uttrykte senere sine følelser om å komme til Gaza om bord på båtene. ”For første gang i mitt liv kom jeg til Gaza uten å bli ydmyket, uten å måtte be Israel om lov. Vi klarte det. Vi klarte det endelig. Nå må andre slå seg sammen med oss og gjøre det de også”.
Da båtene reiste ut av Gaza noen dager senere, hadde de med seg 5 Palestinere som ble gjenforent med sine familier på Kypros. Ombord var også 15 år gamle Saed og hans far. Saed hadde mistet benet sitt i et Israelsk angrep en stund tidligere. Disse 7 Palestinerne ble de første som forlot Gaza kun styrt av sin egen frie vilje i moderne historie.For første gang på over 60 år ankom og forlot Palestinere sitt eget land uten innblanding fra en fremmed makt
Etter denne første, historiske suksessen fulgte flere reiser. Neste reise ble gjennomført med båten Dignity, og hadde flere interessante passajerer. Ombord var den Palestinske politikeren Mustapha Barghouti, fredprisvinner Mairead Maguire og den italienske operasangeren Joe Fallisi. Så i tillegg til dem er alvorlige aspektene ved reisen – den tunge politiske betydningen og de viktige medisinske leveringene – fikk Gaza også oppleve sin aller første operakonsert. Også denne gangen holdt den Israelske marinen seg i ro, noe som etterhvert skulle forandre seg drastisk. Dignity stod også for den tredje reisen. Denne gangen slo Free Gaza Movement seg sammen med The European Coalition to Break the Siege, og de hadde sammen med seg over ett tonn med medisinsk utstyr og flere Europeiske parlamentarikere. Fem ganger kommer Free Gaza movement og deres støttespillere inn til Gaza, og en ball er i ferd med å begynne å rulle. I løpet av disse fem turene er den Isralske marinen forholdsvis rolig. Det verste som gjøres er å forstyrre båtenes navigasjonsutstyr. Dette skal endre seg til neste gang.
I Desember 2008 setter Israel igang sin nå beryktede operasjon Cast Lead. FGM setter opp en krisebåt som har med seg 3 tonn medisinsk ustyr og tre kirurger. I tillegg er Cynthia McKinney, tidligere amerikansk kongressmedlem og presidentkandidat for Green Party, ombord på båten. Ettersom dette skjer under en krigssituasjon er svaret fra Israel nå radikalt annerledes enn ved de tidligere reisene. 30. Desember blir Dignity påkjørt tre ganger midt på natten. Gaza-koordniator for FGM, Caoimhe Butterly, forteller:
”De ga oss ingen advarsel. De kom rett ut av mørket og skjøt mot oss med lysgranater og blendet oss med enorma lyskastere. Først var vi så sjokkerte at vi ikke reagerte på noe av det. Vi visste at vi fremdeles var i internasjonalt farvann og trodde vi var trygge. Så kjørte de på oss tre ganger, og de traff oss hardt. Vi begynte å ta inn vann og i en periode var vi rett og slett redde for å dø. Etter at de hadde kjørt på oss begynte de å skrike til oss. Mens vi frenetisk forsøkte å klargjøre redningsbåtene våre skrek de til oss at hvis vi ikke snudde ville de skyte oss”.
90 nautiske mil utenfor Gaza, vel ute i internasjonalt farvann, angriper altså den Israelske marinen for første gang. Flere marinefartøyer omringer den lille båten og angriper uten provokasjon. Kun takket være heroisk innsats fra skipper Dennis Healy og hans mannskap klarer Dignity å komme seg inn til Libanon. Dignity har ikke senere vært istand til å bære flere aktivister inn til befolkningen i Gaza. Hun sank senere under en storm i en Kypriotisk havn.
Dette var den første turen som fikk noe betydelig internasjonal oppmerksomhet. Verdenspressen var allerede i området på grunn av den pågående Cast Lead operasjonen. I tillegg var jo dette første gang det var fysisk kontakt med den Israelske marinen, og det med en tidliger amerikansk presidentkanditat ombord. Samtidig druknet hendelesen i den større storyen om krigen inne i Gaza. Som seg hør og bør, vil jeg si. FGM snudde seg raskt rundt og skaffet en ny båt. 12. Januar, to uker ut i krigen, reiste Spirit of Humanity ut. 36 passasjerer var ombord denne gangen, med den samme spredningen i yrker og bakgrunner. Huwaida Arraf, delegasjonsleder for denne turen, uttrykte frustrasjonen som satte igang hele båtprosjektet, og som steg til nye høyder under Cast Lead:
”Vi kan ikke bare sitte stille og vente på at Israel finner det for godt å slutte å drepe folk. Når verdens stater og internasjonale institusjoner som har ansvaret for å stoppe slike forbrytelser selv velger å være impotente, så må vi, verdens borgere, ta aksjon. Vår felles humanitet rett og slett krever det av oss”.
Denne turen var den eneste så langt som har snudd og reist tilbake til utgangspunktet. I løpet av den siste natten i sjøen ble båten omringet av den Israelske marinen og truet med angrep hvis båten fortsatte. Det som til slutt gjorde at passasjerene sammen bestemte seg for å snu, var at de Israelsek marinefartøyene kjøert rundt og rundt båten, tett og i høy hastighet. Bølgene gikk så høyt at båten truet med å kantre, og sjansen for å nå inn til Gaza ble sett på som så lave at sjansen ikke var verdt å ta.
Men Spirit of Humanity klarte seg, og var klar for flere turer. Etter å ha ligget i havn og samlet støv i noen måneder, reiste hun igjen ut den 29. Juni 2009. Ombord var igjen Cynthia McKinney og Mairead Maguire, samt en samling av de vanlige mistenkte. Huwaida Arraf, Theresa McDermott, Denis Healey, Lubna Marsawa, Fathi Jaouadi, Adam Shapiro og ekteparet Derek og Jenny Graham er alle ombord. Ombord var også leker, tegne- og skolesaker, symbolske mengder sement og annet bygningsmateriale, samt 20 oliventrær. Israel valgte igjen å skifte taktikk overfor båtene. Tidlig om morgenen den 30. Juni begynte den Israelske marinen å true Hunamity. Etter et halvt døgn med denne trakasseringen, sendte marinen ut en Zodiac med ett dusin kommandosoldater ombord for å borde båten. Igjen ble operasjonen gjennomført i internasjonalt farvann. Alle passasjerene ble ført inn til Israel, i noe som bare kan kalles en massekidnapping. Her ble alle fengslet i ett antall dager, og deportert hjem mellom 3. og 7. Juli.
Det bestemmes nå at innsatsen må høynes. Det virker håpløst å komme gjennom med små enkelt-båter, så flere organisasjoner kontaktes for å øke antall båter og passasjerer. En koalisjon av forskjellige sammenslutninger vokser frem. European Campaign to Break the Siege har vært med tidligere, og er igjen med. Den store tyrkiske menneskretts- og nødhjelps organisasjonen Insani Yardim Vakfi (IHH), tilførte hele prosjektet pengesummer som opptil nå ikke hadde vært tilgjengelige. IHH er aktive i over 100 land, og konsentrerer seg først og fremst om nødhjelp. I tillegg var det endel nasjoner som tilførte store midler. Malaysia, Tunis og Algeri, for å nevne noen. En svensk delegasjon som kaller seg Ship to Gaza Sverige samarbeidet med Hellas om et lasteskip. Den svenske delegasjonen besto bl.a. av forfatter Henning Mankell, professor i religionshistorie ved Uppsala universitet Mattias Gardell og den tidligere Israelske soldaten og kunstneren Dror Feiler.
Alt i alt var det til slutt 8 båter som var klare til å seile sammen mot Gazastripen. FGM stilte med tre. De to små passasjerbåtene som skulle reise ut fra Kreta var Challenger 1 og 2.
I tillegg har FGM kjøpt ett lasteskip som heter MV Rachel Corrie. Ombord på MV RC er store mengder sement, medisinsk utstyr og mye annet som det er desperat behov for i Gaza. Det er også her den norske delegasjonen har sin last av 18 tonn papir og 60 utstyrte skolesekker. De øvrige lasteskipene er det greske MS Eleftheri Mesogeios, Tyrkiske Gazze og det Kiribati-registrerte Defne.
Som passasjerskip hadde flåten den greske Sfendoni, eid av ECESG. Det er en ombygd torpedobåt nå brukt i turistvirksomhet, og har en kapasitet på 56 mennesker. Det største tilskuddet var imidlertid IHH`s store passasjerskip, Mavi Marmara. Hun er bygget for å gå som ferge mellom øyer og fastland, og er dermed ikke utstyrt med lugarer à la danskebåten. Hun tar 600 mennesker, og hun forlater Istanbul i forkant av flåten til jubel fra flere tusen mennesker. Hun blir satt opp som spydspiss for hele flåten.Det var altså denne flåten som ble angrepet av den Israelske marinen natt til 31. Mai 2010. Selve hendelsen og etterspillet av den skal vi forsøke å fortelle mer om på andre sider, men det er vanskelig å yte rettferdighet til alt som skjedde på en webside som denne. Vi kommer tilbake med mer.
Espen Goffeng