ShipToGaza Norway

Vi kommer igjen!

Den 6.mai uttalte statssekretær Espen Barth Eide at det er ikke behov for en såkalt humanitær konvoi til Gaza. Espen Goffeng, styremedlem i Ship to Gaza Norway, svarte i VG 15. mai:

13. april stod Tony Blair på en pressekonferanse i Brussel ved siden av vår egen utenriksminister og hevdet at tilstanden for befolkningen i Gaza nå er betydelig bedret grunnet lettelser i den folkerettsstridige blokaden av området. Disse lettelsene begynte juni i fjor, kunne Blair fortelle. Statssekretær Espen Barth Eide sluttet seg på fredag til denne kommentaren når han sier til NRK at "det er ingen humanitær krise i Gaza i dag, og det er ikke behov for en såkalt humanitær konvoi". Uttalelsen kommer for øvrig etter en samtale Barth Eide hadde med Israels vise-utenriksminister Danny Ayalon etter hans besøk på NUPI 6. mai, noe som neppe er tilfeldig.

Hvis det er sant at tilstanden til befolkningen på Gaza nå så vidt har krøpet over på den riktige siden av en humanitær krise, så er selvfølgelig dette en positiv utvikling. Det både Tony Blair og Barth Eide derimot unnlater å kommentere, er grunnen til de såkalte lettelser i blokaden. Hvor kom viljen til å endre stengningsregimet i Gaza fra? For å få svaret på dette kan man se hva som skjedde rett i forkant av de mye bejublede lettelsene. To til tre uker i forkant kom nemlig vår første flåte skvulpende bortover Middelhavet for å bryte blokaden. Israels angrep på denne, og drapet på ni mennesker om bord, førte til allmenn fordømmelse fra det internasjonale samfunn. Skal Tony Blair og Barth Eide ha oss til å tro at dette er en tilfeldighet? At Israel helt tilfeldig velger å vise sin enorme evne til altruisme rett etter denne hendelsen? Neppe. Endringene i stengningsregimet kom som en direkte følge av vår siste aksjon, og dette må statssekretæren klar over. Det er faktisk all grunn til å tro at ingen endringer ville blitt gjort om ikke Israel hadde fått det presset de ble utsatt for i etterkant av flåtehendelsen. Igjen har vi sett at aksjoner gjennomført av sivilsamfunnet drar baklengs etter seg et sparkende og klorende internasjonalt diplomatkorps.

Ayalon på sin side kaller flåtene en "provokasjon mot folkeretten". Dette er en påstand det er vanskelig å svare på. Det er rett og slett problematisk å vite hvor man skal begynne. Det beste er kanskje bare å sette to streker under den og håpe at den gjentas ofte, slik at man får demonstrert hvor langt fra internasjonal konsensus den Israelske regjeringen befinner seg.

Vi forstår at vi har en annen rolle å spille enn norske statstjenestemenn. Vi ser at den norske regjering vil ha en rolle å spille i Israel/Palestina-konflikten, og derfor ikke vil erte på seg noen av partene. Og norske myndigheter er etter vår mening av de mer balanserte. Det er mulig det er derfor de er så upopulære i Israel om dagen, og det er kanskje i dette lyset vi skal se Barth Edies uttalelse. Men vi vil spørre hva resultatene av politiske samtaler og avtaler har utgjort på bakken. Hva har norske eller andre lands myndigheter fått utført? De Palestinske områdene blir stadig mindre, det såkalte veikartet har ført rett ut i krattskogen og befolkningen i Gaza har hatt de verste tre årene de noensinne har opplevd. Når en aksjon gjennomført av sivilsamfunnet så har klare, tydelige og positive konsekvenser, reagerer diplomatiet med å ta på seg denne utviklingen som sin egen og be oss om å avslutte videre "provokasjoner". Men vi akter å fortsette å dra diplomatiet etter oss. Vi skal fortsette å komme her og kommer her, for vi har sett at det har en effekt.

Vi vet også at Israel kan stoppe all positiv utvikling de er blitt tvunget til å muliggjøre ved eget forgodtbefinnende. De har fremdeles full kontroll over Gazas luftrom og farvann, og kan stenge igjen kranene når de vil. Dette er et grep vi vil ha løsnet. I disse dager, da Egypt tenker over muligheten å åpne deres grense mot Gaza, er det også en reell fare for at Israel vil gå inn og re okkupere denne stripen med land, og det er en utvikling vi vil komme i forkjøpet.

Vi håper at flere flåter vil bli unødvendige. Vi håper Barth Eide og Tony Blair til slutt får rett i at det ikke trengs flere av dem. Foreløpig er vi ikke overbevist, og vi har ikke tillit til at det internasjonale diplomatiet vil vise vilje til å radikalt endre situasjonen uten press nedenfra. Og vi skal gjøre vårt for å legge dette presset på dem.

Denne artikkelen stod i VG søndag 15. mai 2011.

Støtt arbeidet til Ship to Gaza

Klikk her for å kjøpe «Gazas barn» av Jan P. Hammervold.


En bursdagsgave med mening. Støtt oss økonomisk ved å starte innsamlignsaksjon gjennom SPLEIS.
Klikk her for å starte en innsamlingsaksjon gjennom SPLEIS.

Bli medlem!

Donasjoner

Vipps: 509880 (trykk kjøp og betal)

Konto: 1503.18.33598