Rapport fra "Estelle" i Visby på Gotland

Intenst program for "Estelle" i Visby 1.-8. juli

Av Torstein Dahle

Det er langt fra Gaza til Visby på Gotland. Men det er uendelig mye lengre fra Gaza til Vestbredden, selv om avstanden bare er sju mil. Den 24 år gamle studentaktivisten Hanan Abu Naser fra Gaza har aldri fått lov til å komme til Vestbredden, selv om hun har slekt der. Men tirsdag 3. juli inntok hun scenen på Internationella Torget  i Visby, for å fortelle om forholdene i Gaza. Det er mange hindringer som skal forseres for komme fra Gaza til Sverige, men nettopp det grelle faktum at det tross alt var mulig, mens det altså var helt umulig for henne å komme til Vestbredden – det gjorde i seg selv et sterkt inntrykk på den lydhøre forsamlingen. Hanan understreket at hun ikke var kommet for å be om mer bistand. Hun ba om at innsatsen måtte rettes inn på å få slutt på Israels blokade, slik at de 1,6 millionene som bor i Gaza kan få frihet og mulighet til å bygge samfunnet sitt. At de kan få arbeide, produsere, skape sin egen framtid sammen med palestinerne på Vestbredden, i Israel og i flyktningeleirene, og sammen med alle andre som vil bygge en verden i frihet, uten undertrykking. Folk i Gaza må få ordnet det vann- og kloakksystemet som Israel ødela, de må få ordnet kraftforsyningen, bryte den knugende isolasjonen. De må slippe den angsten som hun selv hadde opplevd mer enn nok av, helt fra hennes far ble drept av israelske soldater da hun var ett år gammel, og fram til i dag, med de stadige bombeangrepene som Israel hver eneste uke retter mot folk i Gaza.

Hanan var invitert av svenske Ship to Gaza, og det å treffe henne var ett av mange høydepunkter i løpet av de dagene stortingsrepresentant Aksel Hagen og jeg var om bord på seilskipet «Estelle» da det lå til kai i Visby. Hun imponerte stort, ikke minst gjennom de svarene hun ga på de mange, til dels intrikate spørsmålene som hun fikk fra forsamlingen på Internationella Torget.
 
Nettopp det å trekke Israels umenneskelige blokade fram i folks bevissthet, vise hvilke brutale virkninger den har, få medieoppmerksomhet som kan øke det politiske presset på Israel – det er det aller viktigste målet med Ship to Gaza 2012. Selve den avsluttende innspurten med å seile inn til Gaza er selvsagt viktig. Dit skal vi komme med «Estelle» i oktober. Men med årets ekspedisjon har vi lagt mye større vekt på å bruke den som en metode for å skape oppmerksomhet i en rekke land underveis, slik at vi gjennom mer enn tre måneder får satt et skarpest mulig søkelys på Israels blokade av Gaza.

Gjennom uka 1.-8. juli brukte svenske Ship to Gaza den helt spesielle og intense politiske massemønstringen som Almedalsveckan i Visby er, til å få blokaden av Gaza fram i lyset. Alle de politiske partiene i Sverige stiller opp med sine ledende folk, utallige organisasjoner arrangerer møter og seminarer, og svenske medier er stappfulle av debatter og referater. I år var det i alt 930 arrangører og 1814 ulike programpunkter, og Ship to Gaza var altså godt representert med «Estelle» som trekkplaster.

Mandag 2. juli gjorde Dror Feiler og Victoria Strand fra svenske Ship to Gaza en glimrende innsats i en 20 minutters debatt om Gaza-blokaden i beste sendetid i SVT2. Utover i uka var det en rekke interessante møter, bl.a. med den israelske journalisten Amira Hass og en utenrikskorrespondent fra Sveriges Radio om journalistenes rolle i dekningen av blokaden og aksjonene mot den. Flere framtredende medisinere drøftet hva man kan gjøre med den kritiske helsetilstanden i Gaza. Det var et Skype-intervju med en ung jente om hvordan det er å være ung i Gaza. Kristne sosialdemokrater arrangerte en debatt om hva de kan gjøre for å bidra til å bryte blokaden. Og det var en stor og meget vellykket solidaritetsfest onsdag kveld.   

Det som Aksel og jeg opplevde i Visby ga mange idéer og mye inspirasjon til hvordan også vi i Ship to Gaza Norway kan bruke «Estelle» som utgangspunkt for å skape oppmerksomhet rundt Gaza-blokaden. Seilskipet besøker Norge i første halvdel av august.

Samtidig fikk vi også oppleve at dette er et krevende prosjekt: På tross av stor frivillig innsats fra mer enn 100 mennesker i Umeå og andre svenske havner og fra mannskapet om bord, er det fortsatt mye som må gjøres for å få skipet godt rustet til den lange ferden. Det mangler fortsatt mye penger for å få hele ekspedisjonen finansiert. Det trengs mannskap som kan skifte på å dekke de enkelte etappene, og det trengs aktivister til alle arrangementene.

Aksel og jeg gjorde vårt lille bidrag da vi tok «hundevakta» fra kl. 00.00 til 04.00 på tirsdagen. Og vi var ikke lite stolte da vi fikk melding om at «besättningen säger at ni var de bästa vakterna»!