ShipToGaza Norway

Årsmeldinger

Årsmelding 2012

Årsberetning for 2012

 

Noen hovedpunkter:

Hovedsaken i 2012 har vært Estelle-prosjektet, der den norske deltakelsen var viktig for gjennomføringen av prosjektet. Estelles besøk i Oslo og Kristiansand, nordmenns deltakelse om bord, og kapringen av Estelle i internasjonalt farvann har gitt mye oppmerksomhet om blokaden av Gaza i norske medier. 

Ship to Gaza Norway (STGN) har vært såpass mye i mediene i 2012 at både organisasjonen og vårt engasjement mot blokaden av Gaza begynner å bli ganske godt kjent blant folk.

Vi har vært aktive overfor utenriksminister Gahr Støre og Barth Eide for å presse dem på deres passivitet, utydelighet og tvilsomme tolkning av folkeretten når det gjelder Israels blokade av Gaza. En del av dette har fått oppslag i mediene. Det er fortsatt en stor jobb å gjøre for å følge dette politiske presset videre opp.

Vi har engasjert oss i den internasjonale Freedom Flotilla Coalition (FFC) og etter beste evne bidradd til å styrke den. FFC er av meget stor betydning for å få kraft i arbeidet for å presse Israel til å oppheve blokaden av Gaza.

Nye nettsider og Facebookgruppe gjør oss mer synlige og gir bedre mulighet til å spre informasjon.

Byggingen av STGN som organisasjon, med aktive lokale arbeidsgrupper, har vi ikke klart å følge opp. Lyspunktene er at STG Oslo/Akershus og STG Lillehammer begge er blitt styrket i 2012. Men oppfølgingen av medlemmene og av lokale arbeidsgrupper har vært meget mangelfull. På tampen av året er det laget et vesentlig bedre system for medlemsregisteret, slik at oppfølgingen blir mye enklere.

I økonomiarbeidet har kunstlotterier sentralt og hos STG Lillehammer spilt en svært viktig rolle. Takk til kunstnerne som donerer verdifull kunst, og til selgere og kjøpere av lodd! 

Det er i 2012 blitt svært tydelig at det er nødvendig å bygge STGN som en organisasjon som vil vare lenge, helt til Israels blokade er brakt til opphør og folk i Gaza har fått sin frihet og fulle muligheter til å skape sin egen framtid.

 

1.  Styret 

Årsmøtet 22. januar 2012 valgte et styre som på påfølgende styremøte konstituerte seg slik:

Torstein Dahle, leder

Siri Blesvik, nestleder

Selini Tavridou-Hansen, sekretær

Helga Hvidsten, kasserer

Espen Goffeng, medieansvarlig

Jan Petter Hammervold

Gunnar Rutle

Som varamedlemmer valgte årsmøtet:

Aksel Hagen

Tom Dahle

Sunneva Elvarsdottir

Espen Goffeng har i siste del av perioden bedt seg fritatt på grunn av stor belastning over lang tid, og Aksel Hagen har da rykket opp som styremedlem.

 

2. Om STGNs virksomhet i 2012

Utgangspunktet for arbeidet i 2012 var problematisk. Store menneskelige og økonomiske ressurser var brukt på Freedom Flotilla 2011, som ble rammet av at Israel klarte å få greske myndigheter til å blokkere alle de båtene som skulle gå ut fra greske havner. Resultatet av FF 2011 var på den ene side at det lyktes å prege de internasjonale mediene i to-tre uker med toppoppslag om Gaza-blokaden og aksjonen mot den, og at Israel kunngjorde at de ville tillate innførsel av bygningsmaterialer til 1200 boliger og 18 skoler. På den annen side sto en rekke av de deltakende organisasjonene tilbake med tom kasse, til dels gjeld, og skip i opplag som pådro seg vedvarende utgifter i greske havner. Den dramatiske kriseutviklingen i sør-europeiske land med Hellas som aller verst rammet, gjorde arbeidsforholdene for mange av organisasjonene desto vanskeligere, og det var problematisk å få solgt båtene til fornuftige priser.

 

STGNs situasjon på årsmøtet 22. januar 2012 var at vi hadde minimalt med penger og 1/3 eierandel i lastebåten «Eleftheri Mesogeios 2 («Free Mediterranean 2») og i passasjerbåten «Juliano». Begge båtene lå i opplag i Hellas. På det forutgående FFC-møtet i Stockholm 14.-15. januar 2012 var man enige om å ta sikte på to prosjekter: Et svensk initiativ kalt «Skip fra Nord» til Gaza, og seilbåtregatta Marseille-Gaza. I prosjektet «Skip fra Nord» ble det lagt stor vekt på at mye av formålet med ekspedisjonen skulle oppnås gjennom arrangementer i havnene som skipet skulle besøke nedover i Europa. Mange mennesker kunne bli aktivisert i de ulike havnene. Dermed ville man allerede før en eventuell israelsk kapring av skipet ha oppnådd å få mye oppmerksomhet rundt blokaden av Gaza.

 

Spesielt prosjektet «Skip fra Nord» ble møtt med entusiasme, både fordi det kunne gi gode politiske resultater, og fordi det ressursmessig var tilpasset de mye trangere rammene som man nå måtte operere under. I Norge var det gjort sonderinger som tydet på at vi kanskje kunne lage vår egen miniversjon av prosjektet ved å leie eller kjøpe en fiskebåt for å seile fra Nord-Norge til Sør-Norge og møte «Skipet fra Nord» der. Senere kom vi til at vi måtte droppe denne tanken, fordi vi ikke hadde ressurser nok og ikke hadde organisert støttespillere langs kysten i det omfang som trengtes for å kunne klare det.

På neste møte i FFC i Madrid 10.-11. mars deltok Selini og Espen fra styret. Svenske Ship to Gaza kunne da melde at de var i ferd med å kjøpe en båt for å realisere «Skip fra Nord»-planene. Svenske STG har en godt oppbygd organisasjon med mange aktive og et omfattende nettverk av støttespillere, og de hadde en solid økonomi også etter FF 2011. De var derfor i stand til å finansiere et slikt kjøp på egen hånd. Det lå dermed an til at dette ville være et FFC-prosjekt men med svenskene i førersetet. 3. april var kjøpet endelig i orden. Det gjaldt den finske skonnerten «Estelle», en seilskute som hadde vært eid av en idealistisk stiftelse som var engasjert i Fairtrade-handel bl.a. med afrikanske land.

Selv om STGN ikke hadde økonomi til å gå inn med eierandel så lenge vårt engasjement i «Eleftheri Mesogeios 2» og «Juliano» ikke var avsluttet, har vi fra «Estelle» ble kjøpt, stilt oss fullt ut bak prosjektet. Vi har etter beste evne prøvd å bidra til at prosjektet skulle kunne realiseres. Fra april 2012 har det meste av STGNs arbeid vært rettet inn på gjennomføringen av Estelles reise fra Sverige via en rekke europeiske havner til Gaza.

Aktivistene i de landene som deltar i FFC, er politisk aktive mennesker som ikke bare engasjerer seg i Gaza-solidaritet. Behovet for politisk engasjement i eget land etter hvert som folk er blitt stadig hardere rammet av krisen, og behovet for solidarisk internasjonalt engasjement i andre konfliktområder, spesielt Syria, har gjort at flere av landene har måttet redusere sin innsats i FFC. Derfor viste det seg utover i 2012 at flere av idéene til FFC-prosjekter ikke lot seg realisere, bl.a. gjaldt det regattaprosjektet. 

Også viljen og evnen til å stille opp for Estelle-prosjektet, sviktet i enkelte land. Det gjorde det desto viktigere for oss å støtte opp under det så godt vi kunne. Vi mener at STGNs innsats har vært et solid bidrag til at Estelles ferd ble mer og mer vellykket, fikk stadig større oppmerksomhet og spredte mer og mer entusiasme, fra skuta forlot svensk farvann 2. august og til den ble kapret i internasjonalt farvann nord for egyptiske Arish lørdag 20. oktober. Før Estelle forlot Sverige var det til dels betydelig skepsis hos enkelte av FFC-organisasjonene. I dag er det en samstemmig vurdering at Estelle-ekspedisjonen var en stor suksess, selv om den slett ikke var uten problemer.

 

3. Mer om STGNs arbeid med «Estelle»

Estelle foretok en rekke anløp i svenske havner i juni og juli. 2.-3. juli deltok Aksel og Torstein ved Estelles besøk i Visby på Gotland under Almedalsveckan, et stort rikspolitisk arrangement med bred mediedekning i Sverige. Svenske STG arrangerte en rekke møter og seminarer, der vi også presenterte STGNs arbeid. 28. juli deltok Torstein på et åpent møte i Göteborg under Estelles anløp der. 

3.-11. august var Estelle i norske farvann, med et omfattende program under oppholdene i Oslo 3.- 7. august og Kristiansand 9.-11. august. Det var lenge usikkerhet rundt datoene for anløp, og spesielt i Kristiansand ble det meget kort tid til planlegging. På tross av ferietid ble det gjort en imponerende innsats av aktivister i Oslo og Kristiansand. Begge steder ble Estelle møtt av småbåter med palestinske flagg. Mange stilte opp som vakter for å passe på båten når den lå ved kai i Oslo og Kristiansand.  I Oslo ble det allerede lørdag før anløpet arrangert en Gaza Cup, med fotball- og basketturneringer og solidaritetskonsert. Lørdag 4. august var det konsert på Revierkaia med bl.a. Mikael Wiehe, Gatas Parlament, African Sunz og KaSimba. Det var åpne informasjons- og debattmøter i Oslo 6. august og Kristiansand 9. august. Det var filmframvis-ninger, og det var mange mennesker som fikk omvisning i båten begge steder. I Kristiansand inviterte den palestinske foreningen mannskapet på middag. Og ikke minst viktig: Det var omfattende mediedekning av Estelles Norgesbesøk, bl.a. i Kveldsnytt NRK1, TV2 og Al Jazeera. Fra pressekonferanse i Oslo sendte Reuters ut den første meldingen som kom internasjonalt om Estelle-ekspedisjonen, bl.a. i Israel. Og det ble debatter om Gaza på nettet og i avisene.

Selve driften av en seilskute som Estelle var nok mer krevende enn forutsett. Bl.a. var det mangel på kompetanse og erfaring fra seilskip. Det var svært verdifullt at flere av de norske sjøfolkene kunne bidra med slik erfaring. I ulike funksjoner om bord deltok som mannskap: 

Arne Birger Heli Horten-Oslo-Douarnenez (Bretagne)

Jan Wollnick Oslo-Douarnenez (Bretagne)

Herman Reksten Kristiansand-Kapret utenfor Arish

Nils Johan Sjøstrøm Donostia/San Sebastian-Alicante og Napoli-Kapret utenfor Arish Jan P. Hammervold Alicante-Kapret utenfor Arish

Som passasjerer deltok:

Stein Asthøy Horten-Oslo

Øyvind Sagedal Horten-Oslo

Gerd von der Lippe Oslo-Kristiansand

Aksel Hagen Utenfor Hellas-Kapret utenfor Arish

 

Estelle besøkte havner i Frankrike, Spania og Italia før den gikk mot Gaza, og mottakelsen var mer og mer storslått for hver havn. Mediedekningen ble etter hvert meget omfattende, og folk stilte opp i stort antall. 

Norske mannskapers og passasjerers deltakelse på Estelle-ekspedisjonen fikk en del dekning både i riksmedier og lokalmedier før og under seilasen, men det var spesielt da Estelle ble kapret av maskerte pirater fra den israelske marine lørdag 20. oktober at den norske mediedekningen tok helt av.  TV2 sendte intervju med Aksel hver halvtime lørdag formiddag og det var gode innslag med bl.a. Torstein i TV2 og Dagsrevyen. Jan Petter var toppoppslag på Aftenposten.no søndag kveld og utover mandagen. STGN arrangerte demonstrasjoner på Eidsvolls plass fredag ettermiddag og utenfor Utenriksdepartementet lørdag ettermiddag, og også disse fikk til dels god mediedekning.

 

4. Arbeid overfor norske politiske myndigheter

I en pressemelding 29. juni fortalte vi at vi samme dag hadde sendt et brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre, med en innstendig oppfordring til regjeringen om å ta tydelige, offentlige og slagkraftige initiativ overfor Israel og det internasjonale samfunn for å presse fram opphevelse av Israels blokade av Gaza. Brevet inneholdt en omfattende gjennomgåelse av situasjonen i Gaza, og det ble spesielt vist til felleserklæringen som 14. juni ble framlagt av 50 internasjonale humanitære organisasjoner og FN-organer. Erklæringen krevde en øyeblikkelig opphevelse av blokaden, under henvisning til at den rammer mer enn 1,6 millioner mennesker, der mer enn halvparten er barn. Blant underskriverne var den norske Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp.

Vi fikk svar 6. september. På den ene side skrev utenriksminister Gahr Støre at blokaden er uakseptabel, på den annen side skrev han to ganger at «vi ikke har å gjøre med en humanitær krise i regulær forstand». Han siterte «rapporten fra FNs generalsekretærs undersøkelsespanel for Gaza-flotiljen fra september 2011, som ... bl.a. konkluderte med at selve sjøblokaden, vurdert som et separat tiltak fra stengningstiltakene på land, isolert sett ikke var i strid med folkeretten».  Problemet er at dette undersøkelsespanelet brøt sammen og ikke klarte å fullføre sitt arbeid i tråd med generalsekretærens retningslinjer om at den skulle basere sitt arbeid på konsensus. Et sentralt formål med dette panelet var nemlig at det skulle føre fram til bileggelse av striden mellom Tyrkia og Israel etter angrepet på «Mavi Marmara», da Israel drepte ni tyrkere. Den tyrkiske representanten trakk seg imidlertid fra panelet fordi panelets leder Palmer og nestleder Uribe etter hans mening ensidig la vekt på Israels argumentasjon, på tross av at Tyrkias juridiske argumentasjon hadde støtte fra en overveldende majoritet i det internasjonale samfunn. Det endte med at Palmer og Uribe selv skrev en rapport for egen regning, med vurderinger som Israels representant i panelet var vel fornøyd med, mens Tyrkias representant skrev en redegjørelse for hvorfor han tok avstand fra så godt som hele rapporten fra Palmer og Uribe. 

At den norske regjeringen begrunner sitt folkerettslige standpunkt med henvisning til den rapporten Palmer og Uribe skrev, og bruker den som en autoritativ kilde, er uhyre spesielt. Det kommer i et enda mer bemerkelsesverdig lys fordi den kommisjonen som faktisk fikk i oppdrag av FNs menneskerettighetsråd å undersøke de folkerettslige sidene av Israels angrep på Freedom Flotilla 2010, konkluderte med at Israel foretok en serie med brudd på folkeretten og internasjonal humanitær rett under sitt angrep på flotiljen og under fengslingen av passasjerene i Israel. Den påpekte også at det var en humanitær krise i Gaza i mai 2010, og at det i seg selv er nok til at Israels blokade er ulovlig. På denne bakgrunn forstår man bedre hvorfor Norges utenriksministre insisterer på at det ikke er noen humanitærkrise i Gaza, i åpenbar strid med de faktiske forhold. Og man forstår hvorfor de ikke refererer til rapporten fra denne kommisjonen som faktisk fullførte sitt oppdrag i tråd med sitt mandat. Norge har valgt å basere seg på Israels posisjoner i de folkerettslige vurderingene av Gaza-blokaden. 

 

I et brev av 15. oktober til utenriksminister Espen Barth Eide tok vi opp disse spørsmålene. Våre internasjonale koalisjonspartnere fant dette så interessant at de ba om å få det oversatt til engelsk. Vi fikk i romjulen svar fra Barth Eide, datert 18. desember 2012.  Svaret inneholdt lite nytt, bortsett fra at det også rommet en redegjørelse for at man gjennom den norske ambassaden i Tel Aviv tok opp bordingen av Estelle med israelske myndigheter og påpekte at bruk av makt må være nødvendig og forholdsmessig når et skip stanses og bordes. Norske UD reagerte spesielt på at mannskap og besetning ble arrestert og brakt inn til Israel, og ba om at nordmennene ble løslatt. UD protesterte mot at israelske reaksjoner var uforholdsmessige. UD protesterte også mot at umiddelbar konsulær tilgang ble avvist og tilsynelatende bare innrømmet etter press fra ambassaden.  Vi har ennå ikke fått skrevet noe svar. Vår oppfølging av Barth Eides svar til oss, og vårt fortsatte press for å få norske myndigheter til å bli en aktiv kraft mot Israels blokade, vil utvilsomt bli en viktig oppgave i 2013. 

Vi er på ingen måte fornøyd med Utenriksdepartementets politiske håndtering av Estelle-ekspedisjonen.  Utenriksministerens uttalelser før Estelle ble kapret, la først og fremst vekt på at Norge hadde forsikret seg om at den norske deltakelsen om bord på Estelle med bl.a. stortingsrepresentant Aksel Hagen, ikke ville bli tatt ille opp av Israel. Ut fra tidligere erfaringer ville det ha vært naturlig å slå fast at Norge ikke ville tolerere at israelsk marine kapret en båt med norske sjøfolk og norsk passasjer i internasjonalt farvann. Den muntlige protesten som Barth Eide redegjør for i sitt brev, var uforholdsmessig svak. Norges håndtering av piratvirksomhet i internasjonalt farvann har en helt annet tyngde når andre enn Israel gjør det. Det fantes ingen legitim grunn til å hindre Estelle i å komme inn til Gaza med sin gjennomkontrollerte og dokumentert fredelige last. Selv om Utenriksdepartementets håndtering er sterkt kritikkverdig, vil vi samtidig berømme personalet ved den norske ambassaden i Israel. De gjorde en enestående innsats for å bistå de fire nordmennene fra Estelle og for å ivareta deres rettigheter.

Etter Israels voldsomme angrep mot Gaza i november har det vært ganske stille om blokaden. Men den pågår fortsatt for fullt, og 28. november gjenopptok israelsk marine sin praksis med å angripe Gazas fiskere, denne gang helt inn til en avstand på 2,5 nautiske mil fra stranden.  Det er viktig å markere overfor norske myndigheter og overfor allmennheten i Norge at den folkerettsstridige blokaden fortsetter, og at arbeidet for å presse Israel til å oppgi blokaden derfor må fortsette med full kraft. 

Etter initiativ fra Nils Johan Sjøstrøm og Herman Reksten som var mannskaper på Estelle, ble det derfor arrangert en demonstrasjon foran Stortinget lørdag 8. desember (ved Christian Krohg-statuen), der STGN var arrangører sammen med Blitz m.fl. I sur vinterkulde stilte omkring 100 mennesker opp, og et betydelig antall forbipasserende på fortauet fikk med seg vårt budskap om at den ulovlige blokaden av Gaza må oppheves. Under mobiliseringen til demonstrasjonen ble det også spredd mye informasjon om blokaden, om angrepene på fiskerne og om konsekvensene for folk i Gaza. Vi var godt fornøyd med resultatet.  

 

5. Arbeidet i Freedom Flotilla Coalition (FFC)

Vi har i 2012 deltatt på møter i FFC i Stockholm 14.-15. januar, Madrid 10.-11. mars, Göteborg 28. juli og Madrid 1.-2. september, delvis deltatt på Skype-møter utenom ansikt-til-ansikt-møtene, og deltatt i e-post-debatter i koalisjonen. Vi anser det for å være svært viktig at vi etter beste evne arbeider for å styrke denne koalisjonen, holde den samlet og bidra til å utvide den. Det vil alltid være en del gnisninger når folk med ulik bakgrunn og ulike synsvinkler møtes rundt et felles prosjekt, men nettopp dette mangfoldet er også vår store styrke. Vi har derfor sett det som viktig å prøve å være «lim» i FFC, bidra til å holde konfliktstoff i sjakk og bruke uenighet konstruktivt og utviklende. Det har skjedd en del kontaktarbeid i Latin-Amerika som gir et visst håp om å kunne utvide koalisjonen til også å omfatte lokale initiativ der. 19.-20. januar 2013 skal det være et nytt møte i FFC (i Roma), og vi vil rapportere muntlig fra det på STGNs årsmøte nå. 

Allerede på møtet i Madrid i mars ble idéen om Gaza’s Ark presentert. Det er særlig folk fra Canada, USA og Australia som har vært drivende i å utvikle denne idéen. Den går ut på å bygge om en fiskebåt til lastebåt i Gaza, for så å seile ut fra Gaza med varer som er kjøpt av importører i europeiske land. Det blir altså et forsøk på å bryte blokaden innenfra. Prosjektet vil sette et tydelig søkelys på det faktum at blokaden i enda større grad er en eksportblokade enn en import-blokade. Vi har hele tiden uttrykt vår støtte til dette prosjektet, og det er nå i ferd med å bli realisert. Båten er under ombygging i Gaza. Arbeidet med å knytte kontakt mellom vareleveran-dører og aktuelle kjøpere er i gang. Dette blir helt klart det neste FFC-prosjektet etter Estelle. 

 

6. Bygging av STGN som organisasjon

På dette punktet har vi ikke gjort noen god jobb i 2012. Det har vært mangelfull oppfølging av medlemmene. Det har vært mangelfull oppfølging av lokale arbeidsgrupper, og vi har ikke fått fulgt opp muligheter til å starte nye arbeidsgrupper. Lyspunktene er STG Oslo/Akershus og STG Lillehammer, som begge er blitt styrket i 2012. Selini har gjort en svært viktig innsats i å bygge STG Oslo/Akershus og utvikle en mer omfattende kontakt mellom STG Oslo/Akershus og STGNs styre. Jan Petter har hatt en tilsvarende funksjon for forholdet mellom STGNs styre og STG Lillehammer. Begge disse eksemplene er viktige.

Vi har hatt problemer med det gamle medlemsregisteret, og det er nå på tampen av 2012 utviklet et nytt og vesentlig bedre system for medlemsregister og medlemsoppfølging. Vi har store forventninger til at det skal hjelpe oss til å gjøre en mye bedre jobb i 2013 med medlemskontakt og med utvikling av lokale arbeidsgrupper.

Det viktigste tiltaket for å få inn penger, har vært kunstlotteriet, som ble satt i gang i april etter inspirasjon fra Lillehammer. Vi fikk tre flotte og meget verdifulle bilder i gave av Guttorm Guttormsgaard, Håkon Bleken og Frans Widerberg. Mange har vært engasjert i loddsalg, og det ble solgt mer enn 2500 lodd for i alt litt over 125 000 kroner. Loddsalget har også gitt oss nye kontakter som vi håper å få med i arbeidet videre.

Kontingentoppfølgingen har derimot vært mangelfull, og dette blir et viktig punkt å arbeide med i tiden fram mot årsmøtet – og selvsagt etterpå også.

Dessverre er det liten tvil om at arbeidet med å presse Israel til å oppheve blokaden vil ta lang tid. Dermed må vi se i øynene at vi må bygge STGN som en varig organisasjon, og ikke bare som en ad hoc-organisasjon for å delta i noen enkeltstående solidaritetsprosjekter.  Vi avslutter denne årsberetningen med noen prinsipielle synspunkter på våre mål, vårt verdigrunnlag og våre metoder. 

 

7. Overordnet om formål og virksomhet. STGN har langvarige oppgaver

Det overordnede målet til Ship to Gaza Norway (STGN) og til den internasjonale Freedom Flotilla Coalition (FFC) er å få hevet Israels blokade av Gaza, få slutt på innesperringen og den kollektive avstraffelsen av Gazas befolkning, og at det skal bli slutt på okkupasjon og israelsk overhøyhet over Gaza. Folk i Gaza må få sin frihet og selv få skape sin egen framtid. STGN og FFC bygger på solidaritet medmenneske til medmenneske, uavhengig av statlige myndigheter og myndighetene i Gaza. Metoden i arbeidet er ikke-voldelige aksjoner, som er egnet til å vise aktiv solidaritet med Gazas befolkning og til å sette søkelyset på forholdene der. Aktivisering av mennesker og oppmerksomhet i mediene skal føre til at de enkelte landenes politiske myndigheter øver press mot Israel for å få slutt på overgrepene mot Gazas befolkning.

Rundt om i verden drives det mye godt solidaritetsarbeid for palestinerne. Men det er behov for at noen konsentrerer seg spesielt om forholdene for folk i Gaza og den kollektive avstraffelsen de er utsatt for. Langsom utsulting og utmatting av folk gir ikke overskrifter i verdens medier. En intens blokade/beleiring som er inne i sitt sjette år, er ingen nyhet for mediene. FFCs prosjekter har vist seg å være viktige for å skape internasjonal oppmerksomhet om situasjonen i Gaza. De bidrar til å få fram at Israels angrep ved årsskiftet 2008/2009 og i november 2012 var en voldsomt intensivert form for en vedvarende krig mot folk i Gaza, og at årsaken til problemene ligger i denne stadig pågående undertrykkingen av Gazas 1,7 millioner mennesker.

Hensikten med FFCs prosjekter er at de skal ha en direkte effekt ved at folk i Gaza får inn varer de trenger, får solgt varer de har laget, eller på annen måte får forbedringer av sine leveforhold nå. Men først og fremst er målet altså at blokaden/beleiringen skal oppheves permanent.

Dessverre har det vist seg at organiseringen av STGN og FFC, som ikke var tenkt som permanente organisasjoner og nettverk, trengs på mer varig basis. Dermed blir byggingen av STGN som en varig organisasjon en oppgave som må prioriteres vesentlig høyere i 2013 enn vi har klart i 2012. 

 

Donasjoner

Donasjonskonto:

1503.18.33598 

Kjøp sjømil!

Kjøp "Eventyret med Estelle"

Bli medlem!

Kunstlotteri

Annonser